Da var det nok en gang klart for vårens vakreste eventyr! Mens den første vårsola gjør bakken varm og man kan endelig begynne å gå i andre, lettere klær enn vinterklær, så er det på tide å krumme seg sammen i flokk i kinomørket. Mine samer og merrer, jeg gir dere: Fredrikstad Sci-Fi Festival 2016!
Firefly-maratonet innleder sci-fi-festivalen 2016. Det startet klokka 22.00, men jeg var litt seint ute fordi jeg måtte kjøpe drikke og digg, men jeg kom heldigvis bare noen få minutter uti første episode. Samme base som i fjor, og jeg fikk fylt kjøleskapet der. Jeg har til og med skaffet en gjesteseng dersom det skulle skorte på. I krisetilfelle. BRING IT ON.
Nevnte jeg at jeg er førstereis når det kommer til Firefly? Den har vært på min Må Se-liste føgglarna veit hvor lenge, så forventningene er STORE, men de innfrir! Jeg klarte dog ikke å sitte ut maratonet; etter en laaaang arbeidsdag begynner jeg å forbanne arrangørene for at de har lagt festivalen i en helt vanlig arbeidsukehelg.
Jeg er heime klokka 05, og astroshowet til Røed Ødegaard på dag to utgår i år også pga. trøtthet. Tør vi håpe på at herr Ødegaard finner vegen tilbake igjen til neste år..?
Intro av Deadpool av Eric Shaw, mannen som har skrevet flere Spongebob-episoder. Nok en gang er jeg seint ute, men som amerikanere flest blir han aldri ferdig med å prate, så jeg misser ikke begynnelsen på filmen…
Sjøl blir jeg overrasket over at folk fremdeles ikke har lært seg at man ikke skal gå fra en Marvel-film når rulleteksten kommer på…
Ca. 30 minutter til nattens Alien-maraton. Går for å hente ut billetter siden det å hente de ut tidligere har ikke latt seg gjøre (i motsetning fra i fjor). Billettene blir tatt ut dobbelt siden det er en fyr som også har hatt det samme problemet. Geeks hjelper hverandre! 🙂
Tisse, fylle på (drikke på flaska, altså), oppdatere med-geeks på verdensveven, etc. Kjenner igjen folk fra i fjor, btw. Vi nikker gjenkjennende til hverandre, som om vi veit hva som er funksjonen til gummiender, hvordan Sherlock overlevde, og ikke minst hva som er Doktorens egentlige navn.
Prometheus er først ute av Alien-filmene. Jeg har sovnet de to gangene jeg har prøvd meg på denne, så det er tredje gangen giltigt, ikke sant? Tung popcorndunst i lufta. Publikum ser ut som en salig blanding av zombieapokolypse-survivalister, cosplayere og pysjamasister. Trekkiene har forsvunnet tidligere på kvelden for en Deep Space 9-maraton. Snodigst for nattmaratonene er de som har tatt med seg dyne og pute. Er det ikke meninga at man skal holde seg våken? Ok, jeg kan innrømme at jeg har med meg et fleecepledd med elger på, men det er kun for mysighetens skyld! Dessuten henger elger og verdensrommet unektelig sammen. Jepp. Du hørte det fra meg først. Folk har også med seg kosedyr, noe som er fullstendig kosher.
Et av FSFF-crewet kommer inn i salen og hyler etter fyr ved navn Martin Bjørklund. Hvem pokker er Martin Bjørklund og hva i svarteste gamperæva har han med avspillinga av Prometheus å gjøre??
FYI: Jeg klarte å holde meg våken igjennom hele filmen! Wooohooo!
I mellom filmene smuglytter jeg på diverse diskusjoner som bl.a. den om de logiske bristene mellom Prometheus og Alien. Eller smuglytte og smuglytte, fru Vom… Det er vanskelig å unngå å høre på når man sitter i høgt oppe i en stor kinosal med dertil akkustikk. Noen folk bak meg er såpass bak mål når det kommer til årstallet for den første Alien-filmen at jeg bare MÅ bryte inn:
-Den er vel fra 199…?
-1979!!!
Min nokså strenge intervensjon forutsaker jevnt over humring fra de andre i salen, som tydeligvis også har tenkt nogetlunde det samme som jeg ikke klarte å holde kjeft om. Nuvel. NOEN må ta ansvar!
Uendelig digg å kunne se Alien-filmene på det store lerretet for første gang, btw! Det er en halvtimes pause mellom Alien og Aliens, til forskjell fra prequel og eneren som hadde bare fem minutters pause i mellom.
En nydelig eim av varm termoskaffi penetrerer den klamme popcorndunsta. Mange folk som sitter igjen i filmsetet er folk som har sovna i fra forrige film. En av ulempene ved å avholde nattmaratons i en vanlig arbeids- og skoleukehelg. De frivillige er dog flinke til å holde øye med de det gjelder og hinter ofte om at det kanskje er like greit å komme seg heimatt til varme senga enn å forbli i kinosetet.
Tredje og siste dag kommer jeg meg avgårde litt tidligere for å se på stand’ene. Eller tidlig og tidlig… jeg måtte droppe X-Men: The Days of Future Past, men jeg fikk den med meg i fjor. Greia var vel mer å komme seg tilbake i sporet i tide til X-Men: Apocalypse, men det ble Studio Ghibli-filmen Marnie istedet. Kanskje ikke helt magisk som andre produksjoner derfra, men trivlig nok. En helt ok søndagsslækkefilm.
Og da har tida kommet for å oppsummere litt. Alt i alt er det suverent, men det er noen ting som jeg må peke på:
1. Tidspunktet. Om jeg ikke husker helt feil, ble forrige års festival holdt i forbindelse med noen røde dager. Dette fungerte helt ypperlig. For min egen del hadde jeg holdt ut mye lengre under maratonene + at jeg faktisk kunne fått med meg noe av det som skjedde på dagtid uten at det gikk nevneverdig ut over døgnrytmen. Denne gangen syns jeg bare fikk med meg festivalen sånn half-assed med mye som var meninga jeg skulle se og være med på, men som jeg måtte prioriterere vekk. Stand’ene var en av disse. Jeg kom avgårde ekstra tidlig på søndag for å få handlet inn litt geekmerch, for til forskjell fra i fjor hadde jeg denne gangen lomma full av casholainen som kun skulle brukes til dette formålet. O’LYKKE!
Til tross for stort utvalg i de diverse stand’ene, føltes det ganske utplukket. Siste-dag-og-vi-har-solgt-unna-alt-det-bra-sakene-utplukket. Bummer! Skulle ha kommet før, sa du? Joa, men i et yrke hvor det essensielt at jeg må være nogetlunde uthvilt for å ikke forutsake katastrofe for andre, må jeg velge business istedenfor pleasure. Sånn er det bare. Adulting at its worst 😦
2. Eklektisisme. En av festivalens største styrke har vært at den ikke bare omfavner sci-fi-sjangeren, men også det meste innen for geekdoms og fandoms. Årets filmprogram virket litt snevert, men skal ha kudos for de gangene den faktisk serverer det brede spektret 🙂
3. Programmet og billetter. Jeg har full forståelse over at det er mye som må klaffe i forhold til det å sette sammen et festivalprogram, med avtaler og opphavsrettigheter osv., men det har seg sånn at mye må klaffe for festivalgåerne også i forhold til skole, økonomi, arbeid, komfirmasjon og tid, for å nevne noe. Desto fortere ting er på stell, desto bedre. Planlegging er alfa-omega. Til forskjell i fra i fjor tok det også tid før tidspunktene for de respektive filmene/episodene i maratonene var på plass. Jeg kunne f.eks. ikke ta ut billettene til Alien-filmene da jeg kjøpte festivalpasset og det var lite eller ingen opplysning om når eller hvor lenge det var pause i mellom hver film/episode. Dette må dere huske på til neste år!
Forøvrig må jeg takke for at mange av forslagene jeg nevnte i fjor ble vist i år, så derfor kliner jeg til med en for your consideration for neste år igjen: Studio Ghibli-maraton, key-episoder av Doctor Who-maraton, Cube-maraton, X-Men-maraton, Jim Henson-spesial med bl.a Labyrinth og The Dark Crystal, Willow, Pandorum, The Dyatlov Pass Incident, Predator-filmene, Kick Ass-filmene, eller hva med et kortfilm-program? Uansett hva som kommer på programmet, kommer Kebbasåslife til å være til stede 🙂 Sjåast!