For noen år tilbake satt jeg sammen noen medstudenter på høgskolen. Jeg aner ikke hva vi snakket om egentlig, men emnet navn kom opp og undertegnede gjorde den store feilen i å ytre en mening om saken: «Hvorfor gir alle foreldrene barna sine de samme navnene som alle de andre foreldrene?» En grov generalisering, ja, men likevel:
M Ø D D A H F Ø K K I N G S
S H I T S T O R M
Medstudent 1: «Folk må da døpe barna sine det de vil, vel?!»
Jeg: «Ja, det er ikke det jeg sier, snarere tvert imot. Av alle navnene som fins så bare lurer jeg på hvorfor skal da alle få de samme navnene?»
Medstudent 2: «Bare så du vet det, så hadde jeg allerede bestemt meg for navnet på sønnen min lenge før han var født!» (*Hipster alert!*)
Jeg: «Fair enough…»
På dette tidspunktet hadde jeg bare gitt opp å få fram min mening. Teskje ville ikke funke på denne gjengen her. Også gikk det opp for meg at ALLE SAMMEN HADDE DRITDØLLE NAVN SOM GLATT KUNNE DATERES PÅ DAGEN DA DE BLE FØDT.
Motenavn.
Topp 10-navn.
Tenk navn som henger på typ 99% av et årskull.
Kjært barn har mange navn, eller er det sånn at et navn har mange barn?
Vi lever i en tid hvor alle ser på seg selv som vakre og unike snøflak, så hvorfor har det seg sånn at alle gir ungene sine de samme navnene år ut og år inn? En ting er å oppkalle barnet etter et familiemedlem; mange av dagens poppis-navn er nemlig såkalte gamle navn i resirkulering, gjerne i forbindelse med et nyere navn i en bindestrekskombinasjon. Her er det nok mange foreldre som burde ha tenkt minst en eller tusen ganger igjennom hvordan barnet vil møte verden med nettopp det navnet. Det må være utrolig kjipt å gå igjennom livet med et navn som høres ut som en billig fruktsalat på en burgersjappe, men på den andre siden har nesten fire Marius’er og sju Sara’er i hvert klasserom rundtom i det langstrakte landet. Bare ta en titt på disse grafene for å se eksplosjonen av fire navn som du er nærmest garantert å møte i et klasserom:
Så hva vil jeg så med dette?
Kanskje en viss bevisstgjøring om valg av navn? Det er heller ikke meninga at folk skal gå total bananas i navnevalget heller (navneloven oppgir spesifikt at navnet ikke skal være til ulempe for den som skal bære det), men jeg blir litt oppgitt over den fullstendige fantasiløsheten som utøves. Slutt med det. Er det sånn at vordende foreldre er redd for å gi barna navn som er litt utenom den alminnelige hop, så har undertegnede et slikt navn og stortrives med det. Skulle ikke navnet falle i smak hos bæreren, så er det alltids mulighet for å endre det i voksen alder.
I salute thee.
Kebbasåslife 